{"id":1076,"date":"2026-10-26T07:00:00","date_gmt":"2026-10-26T07:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nordicnita.com\/?page_id=1076"},"modified":"2026-10-25T16:18:30","modified_gmt":"2026-10-25T16:18:30","slug":"panterfluesopp","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/nordicnita.com\/no\/guide\/panterfluesopp\/","title":{"rendered":"Panterfluesopp (Amanita pantherina): artsguide"},"content":{"rendered":"\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Guider<\/a><\/p>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Panterfluesopp (Amanita pantherina): artsguide<\/h1>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Panterfluesopp, Amanita pantherina<\/em>, er en brunhattet slektning av r\u00f8d fluesopp med hvite flak og en kantet knoll ved stilkfoten. Den vokser mest ved l\u00f8vtr\u00e6r og er sv\u00e6rt giftig. Her ser vi p\u00e5 hvordan du kjenner den igjen, hvor den vokser og hvordan den skiller seg fra lignende arter.<\/p>

Sist oppdatert · Nordic Nita<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t

\n\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n
\"Illustrasjon<\/figure>\n\n

Panterfluesopp i korte trekk<\/h2>\n\n\n
Latinsk navn<\/th>Amanita pantherina<\/em><\/td><\/tr>\n
Norsk navn<\/th>Panterfluesopp<\/td><\/tr>\n
Hatt<\/th>Ca. 4\u201312 cm bred, brun, gr\u00e5brun eller oker, med hvite sl\u00f8rrester1<\/a>,2<\/a>,3<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n
Stilkfot<\/th>En knoll med en tydelig, opph\u00f8yd kant3<\/a>,6<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n
Sporefarge<\/th>Hvit2<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n
Vokser med<\/th>Mest l\u00f8vtr\u00e6r som bok, eik og lind; sjeldnere bartr\u00e6r1<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n
Utbredelse i Norden<\/th>Kjent fra Danmark, Finland, Norge og Sverige; spredt i den s\u00f8rboreale sonen1<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n
Giftighet<\/th>Sv\u00e6rt giftig1<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n\n

Hva er panterfluesopp?<\/h2>\n

Panterfluesopp, Amanita pantherina<\/em>, er en brunhattet slektning av r\u00f8d fluesopp i slekten Amanita<\/em>. B\u00e5de det latinske og det norske navnet viser til hatten: brun med hvite prikker, som en panters tofargede pels. Augustin Pyramus de Candolle beskrev arten i 1815 som Agaricus pantherinus<\/em>, og Paul Kummer flyttet den til Amanita<\/em> i 1871.2<\/a><\/sup><\/p>\n

Den regnes som sv\u00e6rt giftig.1<\/a><\/sup> Den inneholder de samme giftstoffene som r\u00f8d fluesopp, men i st\u00f8rre mengder.4<\/a><\/sup><\/p>\n\n

Hvordan kjenner man igjen panterfluesopp?<\/h2>\n

Panterfluesoppen er mindre enn r\u00f8d fluesopp, med brun til gr\u00e5brun hatt, sm\u00e5 hvite flak og en stilkfot med tydelig kant. Kildene oppgir litt ulike st\u00f8rrelser, fra 4\u201310 cm til 5\u201312 cm.1<\/a>,2<\/a>,5<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n
Hatt<\/th>L\u00e6rbrun til gr\u00e5brun, av og til okergul, klebrig i fuktig v\u00e6r. F\u00f8rst hvelvet, deretter flatere2<\/a>,3<\/a>,6<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n
Flak<\/th>Rent hvite rester av det universelle sl\u00f8ret, ofte i konsentriske ringer. Regn kan vaske dem bort2<\/a>,6<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n
Hattkant<\/th>Stripet, med fine furer inn fra kanten2<\/a>,3<\/a>,4<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n
Skiver<\/th>Hvite, frie fra stilken og tette2<\/a>,3<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n
Stilk<\/th>Hvit, ca. 6\u201312 cm h\u00f8y, med en hvit ring uten riller. Ringen kan v\u00e6re tynn eller mangle1<\/a>,2<\/a>,5<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n
Fot<\/th>En knoll p\u00e5 opptil ca. 3 cm med opph\u00f8yd kant, der volvaen danner en krage rundt stilken3<\/a>,6<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n
Kj\u00f8tt<\/th>Hvitt, blir ikke r\u00f8dt n\u00e5r det skj\u00e6res3<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n
Lukt<\/th>Svak. Noen kilder sammenligner den med reddik eller r\u00e5 potet2<\/a>,3<\/a>,6<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n
Sporer<\/th>Hvitt sporeavtrykk; sporene bredt ellipsoide, 8\u201312 \u00d7 6,7\u20137,5 \u00b5m, inamyloide2<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

Denne guiden beskriver arten. Den er ikke et trygt grunnlag for \u00e5 plukke eller spise noen vill sopp. Smak aldri p\u00e5 en fluesopp for \u00e5 bestemme den.2<\/a><\/sup><\/p>\n\n

Hvor og n\u00e5r vokser panterfluesopp?<\/h2>\n

Panterfluesoppen er en mykorrhizasopp som lever i samspill med r\u00f8ttene til tr\u00e6r, mest l\u00f8vtr\u00e6r. Funga Nordica nevner bok, eik og lind, i skog og parker, og sjeldnere barskog.1<\/a>,4<\/a><\/sup> I Finland vokser den i granskog og frodige, l\u00f8vtr\u00e6rdominerte lunder.6<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n
Omr\u00e5de<\/th>Hva kildene sier<\/th><\/tr><\/thead>\n
Norden<\/th>Vanlig i den tempererte og hemiboreale sonen, spredt i den s\u00f8rboreale; kjent fra Danmark, Finland, Norge og Sverige1<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n
Danmark<\/th>Ganske vanlig, fra juni til oktober, mest under l\u00f8vtr\u00e6r3<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n
Norge<\/th>Mest i kystomr\u00e5der, vestover til Stavanger; kommer tidlig i sesongen4<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n
Finland<\/th>Sjelden og bare i s\u00f8r6<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n
Storbritannia<\/th>Ganske sjelden; august til november2<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n
S\u00f8r-Europa<\/th>Langt vanligere, ofte med fruktlegemer senere p\u00e5 \u00e5ret2<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n\n

Er panterfluesopp giftig?<\/h2>\n

Ja. Funga Nordica klassifiserer den som sv\u00e6rt giftig.1<\/a><\/sup> Den inneholder ibotensyre, muscimol, muskazon og muskarin, den samme gruppen stoffer som r\u00f8d fluesopp, men ikke alltid i betydelige mengder.2<\/a><\/sup> If\u00f8lge Store norske leksikon inneholder panterfluesoppen disse giftstoffene i st\u00f8rre mengder enn r\u00f8d fluesopp.4<\/a><\/sup><\/p>\n

Det svenske giftinformasjonssenteret grupperer panterfluesopp med r\u00f8d og brun fluesopp: Alle tre inneholder gift som forstyrrer nervesystemet, med symptomer som svimmelhet, forvirring, uro, nedsatt bevissthet og kramper, og av og til kvalme og oppkast.5<\/a><\/sup> I en gjennomgang av forgiftningstilfeller fra 2026 var bevissthetstap og koma vanligere etter panterfluesopp enn etter r\u00f8d fluesopp.7<\/a><\/sup><\/p>\n

\n

Hvis noen har spist vill sopp og er d\u00e5rlig<\/h3>\n

Ring 113 eller kontakt Giftinformasjonen med en gang. Ta vare p\u00e5 eventuelle rester av soppen til artsbestemmelse.<\/p>\n<\/div>\n\n

Hvilke sopper ligner panterfluesopp?<\/h2>\n\n\n
Art<\/th>Forskjell fra panterfluesopp<\/th><\/tr><\/thead>\n
R\u00f8dnende fluesopp
Amanita rubescens<\/em><\/th>		Kj\u00f8ttet blir rosa eller r\u00f8dt n\u00e5r det skj\u00e6res eller skades. Panterfluesoppens gj\u00f8r ikke det2<\/a>,3<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n
Gr\u00e5 fluesopp
Amanita excelsa<\/em><\/th>		Gr\u00e5 i stedet for hvite sl\u00f8rrester, som regel en kraftigere stilk og ingen tydelig fure ved foten2<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n
Brun fluesopp
Amanita regalis<\/em><\/th>		St\u00f8rre brun hatt, riflet ring og en fot dekket av ringer av skjell; vokser mest med gran1<\/a>,4<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n
R\u00f8d fluesopp
Amanita muscaria<\/em><\/th>		St\u00f8rre r\u00f8d eller oransje hatt, typisk 10\u201320 cm bred1<\/a><\/sup><\/td><\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

Forskjellene mellom artene er beskrevet n\u00e6rmere i guiden v\u00e5r om forvekslinger av r\u00f8d fluesopp<\/a> og i oversikten over fluesopper<\/a>.<\/p>\n\n

Nordic Nitas t\u00f8rkede panterfluesopp<\/h2>\n

Nordic Nita selger hele t\u00f8rkede hatter av Amanita pantherina<\/em> under artsnavnet, i esker p\u00e5 10 g. Vi bruker bare unge, runde hatter fra nordiske skoger, blant annet i Finland og Sverige, aldri stilker eller blandet materiale. Hattene t\u00f8rkes temperaturstyrt ved 50 \u00b0C, og hvert parti testes av et uavhengig laboratorium for tungmetaller og muscimol. Se t\u00f8rket Amanita pantherina<\/a>, eller sammenlign de tre artene i Nordic Nitas utvalg<\/a>.<\/p>\n\n

Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2>\n\n\n

Flere guider<\/h2>